jeg føler jeg er en plass i livet hvor jeg må lære. lære hva det går ut på å bli eldre. jeg tenker til bake, jeg angrer. jeg vil ha det som før. men så tenker jeg, hvist folk snur ryggen til, hvorfor skal jeg da gidde å henge på den? jeg har forstått at livet går videre, jeg kjenner at jeg ikke bryr meg lenger. jeg sier i fra som det passer meg, så har du hørt det. jeg vet at ikke det er den beste måten. å liksom bare brase ut med ting, men man blir lei på et punkt. eller hva? jeg har fått levd litt igjen i det siste , gått med folk jeg ikke har sett på lenge, eller gått med folk jeg ikke har kjent før. det er helt utrolig. man mister gamle og man får nye personligheter i livet. jeg har fått livet på spor igjen føler jeg, noe som er fantastisk stort for meg! skolen har også løftet litt på innsats-kurven. jeg har vel på en måte følt meg litt alene, men jeg har ikke sett allt det andre som har vert rundt meg, folk som ikke forstår orker jeg rett og slett ikke, jeg blir også fort irritert for tiden, men jeg er ikke sur fordetom ;) også det å bli fortalt hele tiden; du er alltid så sur du....det gjør meg også forbanna, da blir jeg ihvertfall sur! bare jeg reagerer litt er jeg ikke i dårlig humør, det går over etter to sek. det jeg mener med dette innlegget er at, verden står ikke stille. alt forandrer seg hele tiden....
-Therese-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Therese Fiasco's coment's;